Fåreskalle.

Åt smalahovud med nokre frender frå Svalbard. Kjøtet var slett ikkje gale, men det var mykje pes å skilja det frå hud, hinner, auge og bein. Viss ein vaskar skallen etterpå har ein ein fin telysestake.

This entry was posted in All warm and fuzzy. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>