No som det snart er midnattssol vert solnedgangane litt underlege. Sånn litt før elleve i kveld stod eg og såg på sola som gjekk nesten vassrett bak fjella på andre sida av Isfjorden, og gøymte seg bak eit fjell og gløtta så fram att før ho sneik seg bak det neste. Det var som om ho leikte gøymsel i staden for å gå ned. Som om ho ikkje ville heim og leggja seg.
Kingdom of Loathing