Eg undrast kor mykje bly som skal til for å bli blyforgifta.
Slik fiske med stang (eit svært ineffektivt og uøkonomisk reiskap, men riktig så gøy i moderate mengder) involverer av og til fiske med blylodd. Altså, eit blylodd som dreg kroken til botnars. Kroken sit litt lenger oppe på sena. Blylodd skal altså knytast til enden av sena på noko vis. Nylonsene kan ikkje knytast i turr tilstand, for då vert ho for varm når eg dreg til knuten, og så vert snøret øydelagt av friksjonsvarmen.
Løysinga er å sutta på snøret medan ein knyt. Noko som er litt upraktisk når knuten er i eit stykke bly.
Det går sjølvsagt an å bruka ein hempesvivel, men dei kostar jo eit par kroner (nokså nøyaktig), og du skal ikkje leita lenge på veven før du finn ein puritanar som meiner at slikt er juks. Ikkje at eg har tenkt å bli ein slik.
An always interesting thing about buying stuff from IKEA is the quest for floor space to assemble on. When flat-packed, the furniture uses a little floor space. When assembled into complete bookshelves, it takes up slightly less floor space than when in boxes on the floor. During assembly, it uses a lot of floor space. I have a tiny apartment. A lot of floor space is hard to come by. One minor consequence is that I currently have to perform acrobatic feats to cross from door to assembly area, or from assembly area to kitchen. Directly from door to kitchen is impossible without means of levitation. Standing in kitchen requires considerable ability to maintain balance, since shifting my feet is not an option.
Whee!
(Pictures are taken, they may be published one day. (Curse you, not-wide-enough angle lens!))
Eit av mine små mål her i livet er å ta jegerprøven og starta jaktlaget Dyrebeskytelsen.
På dagen eitt år etter at eg tok hovudfagseksamen får eg servert det … fjerde beste nordljoset eg har sett. Lukke.
Det må vera frykteleg kjipt å vera Poirot. Oppklara mord støtt og stadig, greit nok. Men så går den store vesle belgiar lei, og reiser kanskje på ferie for å sleppa unna litt. Ferie til ei kanaløy, kanskje. Pang, nokon døyr. Toget til Nice, då. Pang igjen. Båt på Nilen? Ikkje det, nei. Orentekspressen, då. Det var då faen til dreping.
Er glad eg ikkje er detektiv, eg. Særleg sidan eg skal på ferie i morgon.
Spring is here, a-suh-puh-ring is here.
Life is skittles and life is beer.
I think the loveliest time of the year
Is the spring. I do, don’t you?
‘Course you do.
But there’s one thing that makes spring complete for me,
And makes every Sunday a treat for me:
All the world seems in tune on a spring afternoon,
When we’re poisoning pigeons in the park.
Every Sunday you’ll see my sweetheart and me,
As we poison the pigeons in the park.
(Tom Lehrer)
Not only has the snow nearly melted, and the ice on Sognsvann is breaking up, but here and there tufts of fresh clorophyll poke out of the withered lawns and fields. Even the trees are about to burst to life. And only a month or so late.
Tenk så fint det hadde vore å ikkje ha mista månadskortet sitt på laurdag.
Kort hår. Ein smule behageleg. Eg minnest frå då eg var ung at hestehale-langt hår eigentleg var frykteleg upraktisk heile tida, bortsett frå to ting:
- Det gjer seg bra i motvind, særleg i lag med lang svart frakk.
- Går ikkje an å banga på konsert med kort hår.
Red-green majority, whatever that means. This cabinet can’t discuss the European Union either, just like the previous one. Oh, the joy of coalitions. At least this one has a parliamentary majority, so that they can actually do what they decide to do without bargaining with everybody.
So, once again we have a parliamentary election in Norway. Once again I’m slightly upset with myself for being so apathetic to current politics, even though there’s a lot of excitement about whether the next cabinet will be “socialist” or not, whatever that means.
Ei øving i praktisk astrologi? I alle fall ingen grunn til å ta tullingane alvorleg enno.
Men for dei som absolutt vil ha horoskop tilrår eg The Onion sine.
