Archive for the 'Why snow is good' Category

Det er februar. Det snør.

Det er slik det skal vera.

Snjo

Den siste veka har eg sett på korleis snøen har lagt seg som eit tynt kvitt dryss langs kanten av fjella, og korleis snøkanten sakte klatra nedover etterkvart som ein såg innover Adventdalen.

I dag var det kvitt på bakken i låglandet. Vinteren nærmar seg. Kanskje han kjem før jul denne gongen.

Smeltartid

Eg var i Pyramiden i går. Der var det fullt av måse. Dei hadde omdefinert to av blokkene til fuglefjell. Å navigera over ein isbre i slett sikt der alt eg har å sjå etter er sporet til sida for meg, sidan sporet framfor meg er usynleg, er … artige greier.

Smeltartida har byrja. Det var merkbart mindre snø i Longyearbyen då me kom att enn då me drog ut, og verre var det i dag. Eg må nok snart setja Helga på stallen. Helst medan det enno er snø mesteparten av vegen dit. Pyramideturen var ein betre sesongslutt enn i fjor.

Eit samandrag av mørkret

Det er sørgjeleg varmt for tida (-2 °C) og midnattssola er i full fyr, så det er nok diverre ikkje lenge til våren startar. Dermed kan det høva med ei oppsummering av den mørke delen av vinteren.


24. januar: Ettermiddagstur til Sukkertoppen
vinter09-001

Utsikt over fjorden
vinter09-002
Det var visst nokre fjell der borte likevel. Det er overskya vêr, og det einaste ljoset som finst er kunstig ljos frå Longyearbyen. Både fjorden og fjella var plent usynlege med auget.

vinter09-003
Motorkjelkar på breen.


26. januar: Klokka er midt på dagen og takluka er open.
vinter09-004

vinter09-005

vinter09-006

vinter09-007
Og desse to bileta er ein viktig grunn til å ha polarisasjonsfilter. Dei er tekne med få sekunds mellomrom, einaste skilnaden er at polafilteret har rotert.


31. januar: Utepils.
vinter09-008

vinter09-009


7. februar: Det går mot ljosare tider
vinter09-010

Bøgda sett frå TV-reléet på Hiorthfjellet.

vinter09-011
EISCAT, KHO, gruve 7.

vinter09-012
Sneheim og Hiorthfjellgruva.

vinter09-013
SvalSat på Platåfjellet.

vinter09-014
Malu, og eit TV-relé.

vinter09-015
Bøgda sett frå andre sida, oppå Longyearbreen.


10. februar: Isbading med skuterdress.
vinter09-016

vinter09-017

vinter09-018


22. februar: Sol!
vinter09-019

vinter09-020

vinter09-021

Vinteren er heldigvis ikkje over

og snøen i Barentsburg er kvit. Det var faktisk litt overraskande. Dei har kanskje fått orden på kraftverket sitt.

Fastfrosen skuter

Viss du parkerer ein snøskuter ute og det så snør litt og så regnar litt og så blir beinkaldt kan beltet finna på å frysa fast både til bakken og til sleiden. Trikset er ikkje å gje gass til marakkelset losnar, det berre øydelegg variatorreima (i beste fall). Ein må få tak i nokon som kan hjelpa til med å brekka skuteren laus frå seg sjølv og køyra beltet i friluft slik at isklumpane blir rista og slått laus, og så er det berre å køyra pusen sin på vårsørvis.

Vinter

Det var litt hustrig i dag.

God natt

Siste solgløtt var teoretisk i dag, men det var eit par fjell og skyer i vegen. Siste faktiske solgløtt eg hadde var på laurdag, då det var open dag på UNIS og eg var på taket av Kjell Henriksen-observatoriet for å måka snø og vera isbjørnvakt. Det vart kaldt då taket var ferdig måka.

Her er siste indirekte solgløtt, frå kontoret i går:

Jo, forresten, GOD CAPS LOCK-DAG.

Haust

Det haustast.

DSC_2009

30. september.

DSC_2012

30. september.

DSC_2017

30. september. Støvskyer i Adventdalen

DSC_2025

30. september. Det bles.

DSC_2026

30. september.

DSC_2031

2. oktober. Det har snødd meir.

DSC_2033

3. oktober.

DSC_2063

6. oktober. Det minkar på ljoset.

I dag regnar det.

Ein heilt vanleg sundag

den femte oktober. I dag har eg vore med på båttur til Sneheim, som er eit gamalt hus frå då det var gruvedrift i Hiorthfjellet. Det var ikkje frykteleg langt, men derimot rikeleg bratt. Utsynet er i teorien flott, men det stemmer ikkje heilt når det er såpass snøvêr at flyet ikkje kunne landa.

Kart over helgeturen til Sneheim

Det kan vera bale å koma seg til Sneheim, sidan å spasera over fjorden krev langt strengare kulde enn me har no, eller nære familiære band til Vårherre. Derimot er visstnok Adventdalen såpass frosen no at det skal vera heilt trygt å gå over, og ein rypejeger me møtte hevda til og med å ha sykla over. Men me som var på denne turen fekk båtskyss. Det var Svalbard turn som skipa til turen til den minst tilgjengelege posten på sommarens topptrim. Det var ikkje så gale med snø oppi høgda. For lite til å stå på ski, men nok til at det var umogleg å vurdera fotfestet. På den andre sida var ikkje det så nøye, for det var jamt over slett pga. dei flate lause steinane som dekker alle fjellsidene. Og det har snøa meir i løpet av dagen og kvelden.
Sidan vêret var så lite strålande gløymte eg reint å ta gode bilete, men her er eit par illustrasjonar:

DSC_2060
Sneheim er den svarte flekken til høgre ca. midt på fjellsida.

DSC_2046
Demontering av postkasse.

Kvelden nytta eg til å sjå den fjerde Indiana Jones-filmen. Den var artig nok, sjølv om det var rikeleg med detaljar å pirka i, så som at nei, magnetfelt oppfører seg ikkje heilt slik, og hadde ein ikkje blyhagl i haglene på femtitalet, og ikkje stålhagl som den godaste Indy brukar til å finna denne magneten? Ein svært selektiv magnet, som altså ignorer bagatellar så som som ein over kuben av avstanden, og som gjerne trekker på spenna i ei geværreim, men ikkje sjølve geværet. Eller at på femtitalet kunne ein meia folk ned med maskinpistol utan at det kom ein drope blod nokonstad.

I helga vart det ein del festing: På fredag hadde Jeff og Lisa skilsmisseparty med full bryllupsoppstasing, og i går var det isbrytarfest på UNIS. Eg er stygt redd for at den siste festen får mange bilete ut på fjaseboka.

Vårteikn

Eit vårteikn her i nord (bortsett frå at bakken vert våt og grøn) er at champagneglaset på Operafjellet kjem fram. Når stetten så ryk er det sumar. Eller noko deromkring.