Eg kjøpte meg gønnar i går, og fekk med dette flotte tilbodet:
Archive
Beltevogn er ein artig konstruksjon som ein ellers ikkje ser så mykje til utanfor forsvaret. Bussvarianten av snøskuter, på eit vis. Eg hadde opplæring på ei slik i dag. I førarhuset bråkar det godt frå dieselmotoren som brøler avgarde i sitt høge turtal, og utanfor vogna suser brøytestikkene forbi i 40 km/t. Evt. så kan ein ta turen av vegen, og ut på flatmark, der vogna kan koma heilt opp i 25 km/t. Når du køyrer så fort oppdagar du kanskje også at lekken «flat» i «flatmark» er ikkje heilt eksakt, og at fjøring ikkje kan utretta mirakel. Ta dessutan turen i godt snøvér og tussmørke, for då får du passeleg låg sikt. Eller i godvér og medvind, for då får du klår sikt overalt bortsett frå framfor vogna når beltene virvlar opp snøen du køyrer i.
Arrived in Longyearbyen. Apparently I’ve taken my diurnal rhythm out behind the barn and shot it, which partially explains why I showed up at the office at 4 AM today. Booze cheap, but I haven’t got my rationing card yet. Everything else expensive. Not eaten by bear yet. No reindeer, either. Odd. No northern lights yet.
I’ve quit my old job (spending my last vacation days now) and gone home to mom and dad. My teensy apartment in Oslo is searching for a new tenant, and in a week I’ll go north, north, north, a bit west to start my Ph.D.
Did I mention it’s good to have friends? It’s good to have friends. I wouldn’t have made it out of that apartment in time without a little help from my friends. A lot of help.
Wikipedia is having another fundraiser. I’m not donating, and this is why.
Since I’ve announced it everywhere else, I might as well say it here, too: I’ve got a new job. At New Year’s, I’ll be moving to Longyearbyen to study polar cap patches, an obscure phenomenon in dayside northern lights. If all goes well, I’ll have a Ph.D. to my name in three years.
Oh, one more thing:
Wheeeee!
Admittedly, only a meagre fourth author, but still, first post!
Oh, and God is a ninja.
Eg undrast kor mykje bly som skal til for å bli blyforgifta.
Slik fiske med stang (eit svært ineffektivt og uøkonomisk reiskap, men riktig så gøy i moderate mengder) involverer av og til fiske med blylodd. Altså, eit blylodd som dreg kroken til botnars. Kroken sit litt lenger oppe på sena. Blylodd skal altså knytast til enden av sena på noko vis. Nylonsene kan ikkje knytast i turr tilstand, for då vert ho for varm når eg dreg til knuten, og så vert snøret øydelagt av friksjonsvarmen.
Løysinga er å sutta på snøret medan ein knyt. Noko som er litt upraktisk når knuten er i eit stykke bly.
Det går sjølvsagt an å bruka ein hempesvivel, men dei kostar jo eit par kroner (nokså nøyaktig), og du skal ikkje leita lenge på veven før du finn ein puritanar som meiner at slikt er juks. Ikkje at eg har tenkt å bli ein slik.
An always interesting thing about buying stuff from IKEA is the quest for floor space to assemble on. When flat-packed, the furniture uses a little floor space. When assembled into complete bookshelves, it takes up slightly less floor space than when in boxes on the floor. During assembly, it uses a lot of floor space. I have a tiny apartment. A lot of floor space is hard to come by. One minor consequence is that I currently have to perform acrobatic feats to cross from door to assembly area, or from assembly area to kitchen. Directly from door to kitchen is impossible without means of levitation. Standing in kitchen requires considerable ability to maintain balance, since shifting my feet is not an option.
Whee!
(Pictures are taken, they may be published one day. (Curse you, not-wide-enough angle lens!))
